Speiderknuter

Speiderknuter er grunnlaget for leirliv og læres trinn for trinn gjennom speidertiden. Blant de første essensielle speiderknutene er båtmannsknopen, en enkel bindeknute for en bandasje, en bunt eller en pakke, fulgt av dobbel halvstikk om egen part og teltstikket til å slå opp og stramme teltet. Etter hvert lærer speideren flaggstikket for å skjøte to tau med ulik tykkelse, og pålestikket, den pålitelige redningsløkka som ikke glir sammen rundt en person. Til bygging binder det doble halvstikket (ende) som starter en vinkelsurring, og tømmerstikket som starter en kryssurring, stenger sammen til tårn, bruer og leirinnretninger. Speidere lærer også å ta vare på tauet sitt og avslutter en kuttet ende med vanlig takling så den ikke rakner. Med en tyrkerknop flettes snor til skjerfringen som bæres til speideruniformen. De beste speiderknutene nedenfor dekker både leirliv og speidertradisjoner. Lært i ung alder er dette ferdigheter en speider har med seg hele livet.